Når dverggjessene ankommer Norge i midten av mai, ligger det fremdeles en del snø på rasteplassene. Gjessene oppholder seg i de ytre, snøfrie strandsonene. Her beiter de friske skudd av teppesaltgras, et typisk arktisk gras som dominerer vegetasjonen på rasteplassene og som er meget næringsrikt.
Ved ankomsten til Finnmark er gjessene nokså magre etter trekket fra overvintringsområdene. Rastepausen på Valdakmyra varer normalt omlag en uke. Gjessene ankommer ikke myra samtidig, så i en tre ukers periode oppholder det seg grupper av dverggjess på myra. Antakelig skjer vårrastingen på Skjåholmen på tilsvarende måte. I løpet av denne tiden må fuglene innta mest mulig næring for å fete seg opp før hekkesesongen. Særlig viktig er det at hunngjessene får nok næring til å klare den påkjenningen det er å produsere og ruge ut egg. Derfor beiter hunnen mer eller mindre konstant, mens hannen bruker mye tid til å holde vakt mot fiender, f.eks. rev og rovfugl.
Under oppholdet på rasteplassene forlater gjessene av og til stedet i korte perioder. Antakelig foretar de da rekognoseringsturer inn på vidda, på leting etter egnede hekkeplasser. Dersom det fremdeles er for mye snø, vender gjessene tilbake til rasteplassen for å beite videre.
