|
STABBURSNES
NATURRESERVAT:
Se liste over de siste fugleobservasjoner på Stabbursnes her »
Se de siste utlagte fuglebildene i Porsanger her »
VERNEFORMÅL
 |
Foto: Barb L Håland |
- Å bevare et våtmarksområde av stor betydning
for en rekke arter av ender, gjess og vadefugler.
- Å verne velutviklet arktisk
havstrandvegetasjon
Indre Porsangerfjord, med sitt system av store
strand-, fjære-,og gruntvannsområder, elveutløp, holmer, sund og
tidevannsstrømmer, er svært næringsrikt og utgjør et av de viktigste
våtmarksområder for fugl i Norden. I trekktiden og i myteperioden er det store
konsentrasjoner av fugl i fjordavsnittet. Mange av øyene og holmene er også
hekkeområder for sjøfugl, bl.a. hekker til sammen ca 2000 par rødnebbterner
her.
 |
Foto: Ingar J Øien |
Stabbursnes Naturreservat omfatter den viktigste
delen av dette systemet, og området har internasjonal betydning som
trekkområde for våtmarksfugl. Lokalbefolkningen har lenge kjent til og tatt
vare på det rike fuglelivet i området. Det første fredningsforslaget ble
fremmet av Porsanger kommune i 1973. Reservatet ble opprettet 16. desember 1983.
Stabbursneset er et stort delta av grus som
Stabburselva har skylt ut i Porsangerfjorden siden istiden. Landhevingen etter
istiden har formet deltaet til platåformet nes som mot sjøen er avgrenset av
en markert og bratt skrent.
Stabburselva har sitt utløp på nordsiden av
selve neset. Både nord og sør for Stabbursnesplatået finner vi store, flate
strand- og fjærearealer. Sjøen utenfor er svært grunn over store arealer, og
naturreservatet omfatter en del av landets største sammenhengende
gruntvannsområde.
FUGLELIV
Stabbursnes naturreservat er et av Nordens
viktigste våtmarksområder for fugl. Både ender, gjess og vadere bruker
området, og det har betydning både som rasteplass under trekket, som
fjærfellingsområde (for ender) og som overvintringsområde (særlig for
ærfugl). I alt er det registrert 23 andefuglarter (herav 6 gåsearter), 25
vadearter, 12 måkefuglarter og noen andre våtmarksfuglarter, bl.a. trane.
 |
Foto: Ingar J. Øien |
På de store strandengene raster særlig grasender
og gjess. Av disse finnes krikkand, brunnakke, sædgås og dverggås i størst
antall. Området har spesiell betydning for den sjeldne dverggåsa, fordi
flokken som hver vår raster her (ca 30 individer) utgjør en stor del av
landets gjenværende bestand. Alle de vanlige norske grasandarter er observert,
også de sørlige artene skjeand, knekkand og snadderand.
På de vidstrakte fjærearealene utenfor raster
mange vadefugler under trekket. Særlig bemerkelsesverdig er det store antallet
av den arktiske arten polarsnipe (flokker på ca 30 000 individer er observert).
Også myrsnipe og lappspove forekommer i store antall, dels også tjeld, sandlo,
steinvender og brushane. Vipe, brushane og storspove hekker i området.
Gruntvannsområdene brukes av fiskeender og
dykkender. ærfugl finnes i stort antall hele året. Også laksand, siland,
sjøorre og svartand kan finnes i store antall, først og fremst i mytetiden
(fjærfellingen) om sommeren.
Flere sjeldne arter av våtmarksfugl er sett i
området, som fjellmyrløper, svarthalespove og gråstrupedykker.
PLANTELIV
Det mest særpregne ved vegetasjonen i området er
de store flatene med strandeng (leirstrandvegetasjon med
 |
Foto: Ingar J Øien |
plantearter som tåler
salt). Strandengvegetasjonen er interessant fordi den gjenspeiler de spesielle
økologiske forholdene i møtesonen mellom hav og land. De største strandengene
i reservatet finnes utenfor Valdatjæggi på sørsiden av selve Stabbursneset,
og
på strandflaten nord for Stabburselvas utløp.
Det som gjør Stabburdnesområdet spesielt
verneverdig,er forekomster av alle de viktigste arktiske plantesamfunn som vi
finner i strandvegetasjonen langs Finnmarkskysten. Av de typiske arktiske
plantesamfunnnevnes spesielt de store flatene med teppesaltgraseng, og dammene
med korshesterumpe.
Ved Valdatjæggi går strandenga gradvis over i
strandmyr.
FREDNINGSBESTEMMELSER
- På myr- og strandområdet sør for
Stabbursneset, Valdatjæggi, er det forbudt å ferdes i tiden fra 1. mai til 30. juni.
og fra 10. august til 20. september. Unntatt er ferdsel i forbindelse med gjeting av dyr på
beite. Utenom dette området er det tillatt å motorbåt).
- Motorferdsel på land er forbudt
- Camping, telting og oppsetting av
kamuflasjeinnretninger er forbudt
- Dyre- og fuglelivet er fredet mot jakt og andre
unødige forstyrrelser. Unntatt: jakt på rødrev i tiden 1. okt.-1. april og
sel i tiden 1. des.-1. april.
- Det er båndtvang for hunder hele året.
- Plantelivet er fredet, med unntak for bær- og
soppsanking, beiting, bålbrenning og sanking av tørrved til brensel på
stedet.
- Landskapet er fredet mot tekniske inngrep.
- Fiske kan foregå etter gjeldende fiskeregler.
 |
Foto: Tove Persen |
Naturreservatet forvaltes av Fylkesmannen i
finnmark, Miljøvernavdelingen, 9800 Vadsø. Fylkesmannen kan gi dispensasjon
fra fredningsbestemmelsene for spesielle formål. Det er etablert oppsyn i
reservatet. |
