STABBURSDALEN NASJONALPARK

Foto: Almar Paulsen

Stabbursdalen nasjonalpark ble opprettet i 1970, og utvidet i 2002. Dagens nasjonalpark er på 746,9 km^2.  Stabbursdalen landskapsvernområde strekker seg fra nasjonalparkens østgrense mot Porsangerfjorden og er på 189,1 km². 

• Informasjonsplakat om nasjonalparken m/kart (pdf 212 KB)
• Planter i Stabbursdalen
• Fugler i Stabbursdalen

VERDENS NORDLIGSTE FURUSKOG

I Stabbursdalen vokser verdens nordligste furuskog med opptil 500 år gamle trær. Furuskogen er nordligste utpost for flere fuglearter, og er en sårbar naturperle i et karrig landskap.

ET LANDSKAP FORMET AV IS OG BREELVER

I Stabbursdalen nasjonalpark finnes mange av Finnmarks typiske landskapsformer: karrig høgfjell og åpne vidder, trange elvegjel, fjellbjørkeskog og furumoer. 

Stabburselva har et variert løp gjennom nasjonalparken, der stryk og fosser veksler med dype kulper. I det stilleflytende partiet Luoppal, danner elva innsjølignende bukter.

Foto: Almar Paulsen

I sørøst reiser det karrige høyfjellsområdet Gaissene seg, mens landskapet i nord og vest har et mer avrundet viddepreg.

Stabbursdalen er rik på spor fra isavsmeltingen. Ved slutten av siste istid for ti tusen år siden, flommet store breelver fra sør og vest, først under isen, senere fra isfronten i sør. Det mektige gjelet Rávttošavži i hoveddalen og flere gjel i sidedalene ble gravd ut av smeltevannet. Breelvene førte med seg store grusmasser som ble avsatt i et grusdelta ned mot Porsangerfjorden. Her kan mange av istidens spor avleses i terrenget. Etter istiden har Stabburselva gravd seg ned i grusmassene og former fortsatt det storslåtte terrasselandskapet.

FURUSKOG I KARRIG NATUR

Foto: Barb L Håland

I varmeperioden for ca 7 500 - 5 000 år siden, hadde Finnmark sammenhengende furuskogbelter som strakte seg fra innlandet langs dalførene og fjordene helt ut til kysten. Da klimaet ble kaldere, trakk skogen seg tilbake, men holdt stand i enkelte lune dalfører, slik som Stabbursdalen. Vern av verdens nordligste furuskog er et av de viktigste formålene med nasjonalparken.

Furuskogen er åpen med lave, buskete trær. Trærne vokser langsomt her nord, og er utsatt for frost- og vindskader. Tørt og karrig jordsmonn gir lite næring til plantelivet og bidrar til en fattig undervegetasjon av lav og lyng.

I kontrast til den karrige naturen, ligger Luoppalområdet som en frodig våtmarksoase. Langs elva står starr- og vierbelter omkranset av vakker furuskog. Området har et  rikt fugleliv og er viktig som hekkeplass, spesielt for andefugler. Hule trær i den gamle furuskogen gir reirplass for hullrugere som kvinand og laksand. Flere fuglearter bl.a. orrfugl og fiskeørn, har sitt nordligste leveområde i Stabbursdalen.

TRADISJONELL NATURBRUK OG FRILUFTSLIV

Foto: Stabbursnes Naturhus

Stabbursdalens naturressurser  har vært en viktig del av næringsgrunnlaget for den sjøsamiske befolkningen. Her er lange tradisjoner for jakt og fiske så vel som forsanking. Den forsiktige, høstingsrettede bruken har satt små spor i landskapet. Starrbeltene i Luoppal ble før i tiden slått til vinterfôr, og gamle stubber i furuskogen vitner om tidligere hogst til båt- og husbygging. Fangstgraver er spor etter eldre tiders villreinfangst, som på 1600-tallet ble avløst av tamreindrift. Reinen har i dag sommerbeite i området.

Etter bygging av laksetrapper i de to nederste fossene er Stabburselva lakseførende opp til Njáhkagorži . Laksen var tidligere en viktig matressurs og ble fisket med garn og tradisjonelle stengsler. I dag har sportsfiske overtatt, og mange søker til Stabburselvas stryk og kulper i håp og å få laksen på kroken. Elva har også gode bestander av sjørøye og sjøørret.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER

DU KAN

• ferdes fritt, plukke bær og telte i nasjonalparken, fiske og jakte etter gjeldende regler (husk fiskekort og jaktkort)
• ta tørt nedfalt virke til brensel. Husk skogbrannfaren og benytt gamle bålplasser ved elvebredden

DET ER IKKE TILLATT Å

• skade vegetasjonen eller forstyrre dyr unødig
• felle hule trær, bryte kvist eller ta tørrfuruer
• tenne bål i furuskogen i tiden 15. april - 15. september
• ferdes med motorisert kjøretøy

ATKOMST OG OVERNATTING

Foto: Tove Persen

• Grusvei fra E6 ca 2 km sør for brua over Stabburselva
• Campingplass på Stabbursnes
• Merkede stier, åpen hytte og gamme

KART

• Kartblad 1935 II, 2035 III, 1934 I og 2034 IV i serien "Norge 1:50 000"

INFORMASJON

• Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus 9800 Vadsø   tlf 78 95 03 00
• Stabbursnes Naturhus og Museum, 9710 I. Billefjord  tlf 78 46 47 65 (nasjonalparksenter)
• Statens Naturoppsyn

NORGES NASJONALPARKER - EN DEL AV VÅR NASJONALARV

Naturen i Norge er storslått og variert. Ennå finnes områder der naturens egne lover styrer utviklingen av plante- og dyrelivet. Mange av disse områdene kan miste sine særegne naturkvaliteter hvis vi ikke gir dem tilstrekkelig vern.

Det er viktig at et representativt utvalg av alle naturtyper sikres for ettertida. I 1962 startet Norge med å opprette nasjonalparker. Målet er å etablere nasjonalparker og andre verneområder i alle naturtyper fra hav til fjell.

Foto: Barb L Håland

I nasjonalparkene ønsker vi å ta vare på variasjonsrikdommen i Norges naturarv, både for naturens og vår egen skyld. Kommende generasjoner har krav på å få oppleve urørt natur, og forskere må også i framtida kunne studere samspillet i uforstyrret natur. Flere av nasjonalparkene er viktige områder for friluftsliv og her hvert år mange besøkende fra inn- og utland.

Nasjonalparkene inneholder noen av våre mest kostbare naturskatter - la oss sammen ta vare på dem !